Den havgående fiskeflåten sysselsetter om lag 20 600 mennesker langs kysten vår. Med regjeringas nye forslag til kvotefordeling, settes levebrødet til mange av disse i spill. For arbeidstakerne er denne usikkerheten en stor påkjenning. Nå håper de at politikerne vil lytte til deres perspektiver.
– Det er noe veldig fascinerende med å være ute på havet, ikke kunne se annet enn blått.
Det sier Vilde Kaldhol Strandman. Hun er i dag fisker på fabrikktråleren Ramoen, det sjette fartøyet som bærer dette navnet. At det var akkurat fisker hun skulle bli, har hun visst lenge.
– Jeg har alltid elsket å være på sjøen, helt siden jeg var liten og var med pappa og morfar ut og fisket, sier hun.
Rederiet Ramoen har i over 100 år drevet fiske langs norskekysten. Den havgående tråleren har ombordproduksjon og fryser ferske fileter mens fartøyet er langt til havs. Arbeidshverdagen på skipet var en viktig grunn til at Strandman valgte å begynne å jobbe akkurat her.
– Så kom jeg over Ramoen og har hørt veldig mye godt om de, at det var et godt og trygt rederi å være, og hadde veldig lyst til å prøve det, sier Strandman.
For flere av fiskerne i den havgående flåten har livet langt til havs alltid hatt en spesiell tiltrekning. For dem var det aldri et alternativ å begynne å arbeide i kystflåten.
– Tror det hadde blitt litt for hardt. Det er veldig greit å være ombord. Alt er tilrettelagt, det er trygt å jobbe inne, fabrikk ombord, det er god produksjon ombord, vi får unna masse, sier Amalie Valde Berge. Hun er også fisker i Ramoen.
Strandman er enig Berge sine vurderinger. Også for henne føles livet på et større fartøy mer fristende.
– Jeg tror aldri jeg ville ha startet der. Det føltes nok litt bedre å gå ut på en båt som dette her, der du har trygge rammer og betingelser, sier hun.
For Strandman er også stabiliteten som kommer med helårsdrift avgjørende. Helårsdriften gir forutsigbarhet i hverdagen til alle fiskerne i den havgående flåten. Halvparten av alle heltidsfiskere jobber i den havgående flåten. I tillegg er flåten opphav til hele 60 prosent av alle sysselsatte årsverk i fiskerinærinas verdikjede.
– Så har du et stort mannskap og vet at du kommer til å få god opplæring, en stabil lønn, jobb hele året. Så liker jeg å være langt ute på havet, sier Strandmoen.
Det noe helt spesielt med å arbeide langs til havs som snakker til flere av de som arbeider i den havgående flåten. Det kan ikke gjenskapes i en annen jobb.
Regjeringa la nylig frem en ny kvotemelding. I den foreslås det å flytte kvoter fra den havgående flåten til kystflåten. Det skaper stor usikkerhet for fiskere som arbeider på fartøy som Ramoen.
– Våre fartøy sørger for helårsdrift og lærer opp nye fiskere. For å fortsette med det arbeidet trenger vi å beholde de kvotene vi har, sier Strandman.
Berge legger vekt på ringvirkningene som skapes av arbeidsplassene i den havgående flåten. For hvert årsverk i den havgående flåten skapes det ytterligere 3,5 arbeidsplasser i verdikjeden. Slik holdes mange lokalsamfunn langs kysten i live.
– Vi har veldig mange faste arbeidsplasser. Og det vil gå utover oss, vi vil merke det. Vi leverer til mottak og har kontorplasser på land, så det går på tvers av flere andre arbeidsplasser også, sier Berge.
Den foreslåtte endringen i kvotemeldinga vil ha stor påvirkning på hverdagen til fiskere som Vilde og Amalie. Regjeringas forslag vil ramme 2000 fiskere, som alle er bosatt med sine familier langs kysten vår. Omfordelingen vil føre til tap av helårlige trygge arbeidsplasser, og det vil redusere verdiskapingen i fiskerinæringa.
Ressursfordelingen mellom flåtegruppene har ligget fast over tid, og er resultatet av en bred konsensus i næringan. En omfordeling av kvotegrunnlaget mellom flåtegruppene – som regjeringas kvotemelding legger opp til – er derfor et brudd på avtalen som har vært helt avgjørende for at vi har utviklet en fiskeflåte som er lønnsom og subsidiefri.
Stabile og forutsigbare rammevilkår er selve forutsetningen for fornying og omstilling. Og det er fortsatt avgjørende for at den havgående flåten skal fortsette sine investeringer og sikre trygge arbeidsplasser og aktivitet langs kysten.
Nå har de en klar oppfordring til politikerne som avgjør skjebnen til arbeidsplassen som de er så glad i.
– Jeg håper de tenker litt på oss også. Selv om vi er havgående flåte er vi fortsatt mye folk fra kysten, fra kystkommuner. At de hører på det vi har å si til de, hører på innspillene og kanskje skaffer seg litt mer kunnskap om den havgående flåten, sier Strandman.
