Fiskeflåten er utgangspunktet for all produksjon i den fiskeribaserte verdikjeden. Aktivitet skapes både bakover og framover i verdikjeden som følge av virksomheten i fangstleddet. Det vil si at både virksomheter som selger varer og tjenester til næringen bakover i verdikjeden, samt etterspørselsbaserte ringvirkninger som foredling og grossistledd fremover i verdikjeden, nyter godt av den havgående fiskeflåtens aktivitet.
Rapporten viser at verdikjeden til den havgående fiskeflåten til sammen skapte verdier på 32,8 milliarder kroner i 2021.
Den havgående flåten sto for om lag 67 prosent av fiskeflåtens totale verdiskaping og 71 prosent av de totale fangstinntektene. Denne verdiskapingen sysselsatte omtrent 20 600 årsverk. Halvparten av alle heltidsfiskere arbeider i den havgående flåten, og har skapt store ringvirkninger. Den havgående fiskeflåten opphav til 60 % av alle sysselsatte årsverk i næringens verdikjede. Hvert årsverk i den havgående fiskeflåten gir opphav til ytterligere 3.5 årsverk i verdikjeden.
Få næringer har vokst mer enn sjømatnæringa de siste tiårene. Eksporten i 2022 landa på 151,4 milliarder kroner og verdiskapinga i sjømatnæringa er mangedoblet de siste årene.
Den økonomiske utviklingen i den norske fiskeflåten har vært positiv. Fiskeflåten har gått fra overbeskatning til å sikre en bærekraftig forvaltning. Fra å være subsidiert, til å bli lønnsom. Det har resultert i en næring med stor lønnsomhet og gode driftsmarginer.
Fra 2010 til 2021 har omsetning og verdiskaping for fiskeflåten økt med hele 75 % - 76 %. Dette betyr at fiskeflåtens verdiskapingsbidrag har økt fra 9,1 milliarder kroner i 2010 til 16,1 milliarder kroner i 2021. I dag ligger driftsmarginen på rundt 20 %. Det er de større fartøyene som har best driftsmargin, som er naturlig da disse også har mer kapital investert per enhet, både i selve fartøyet med redskaper, men også ved kjøp av fiskerettigheter via strukturordningene som har eksistert de siste tiårene.
Aktivitet som skapes bakover og framover i verdikjeden som følge av virksomheten i fangstleddet er dokumentert i analysen. Bakover i verdikjeden fører etterspørsel fra fangstleddet til aktivitet hos alle virksomheter som leverer varer og tjenester inn til næringen. De etterspørselsbaserte ringvirkningene kan deles inn i virkninger som oppstår hos de direkte underleverandørene og virkninger som genereres av disse igjen i det øvrige næringslivet.
I de tradisjonelle ringvirkningsanalysene for sjømatnæringene er det typisk de etterspørselsbaserte ringvirkningene som fremstilles. For fiskeflåten gir ikke disse analysene et godt bilde av den fulle økonomiske betydningen av næringen.
I tillegg til fangstleddets innkjøp av verkstedtjenester, redskaper og andre driftsmidler, er aktiviteten fremover i verdikjeden som følge av flåtens leveranser av større betydning spesielt når det gjelder sysselsetting og verdiskaping i fiskeforedlingsindustrien.
Aktiviteten framover synliggjøres gjennom å vise den økonomiske betydningen av foredlingsindustrien og grossist- /eksportleddene som en direkte årsak av aktiviteten i fangstleddet. I tillegg inkluderes også de etterspørselsbaserte virkningene disse leddene genererer hos sine leverandører.
I rapporten deles ringvirkningseffektene for den havbaserte fiskeriverdikjeden inn i fem kategorier. Den første delen av ringvirkningseffektene ligger i selve næringens virke på fiske og fangst. Den andre delen av ringvirkninger som er undersøkt er oppstrøms ringvirkninger knyttet til kjøp av varer og tjenester gjennomført av den havgående fiskerinæringen. Den tredje kategorien som ses på, er de økonomiske og sysselsettingsmessige ringvirkningene som skapes av at stor andel av fiskeråstoffet som er fangstet av den havgående fiskeflåten blir videreforedlet i Norge. Det samme gjelder for varehandelsleddet, som er den fjerde ringvirkningskategorien. Den siste ringvirkningsdelen som inkluderes i analysen er ringvirkningene fra videreforedlingsleddet.
Til sammen viser de ulike ringvirkningstypene at den havgående flåten har stor økonomisk betydning for næringen i sin helhet, for kystsamfunnene den er en del av, og for Norge.
Fiskerinæringen har demonstrert en imponerende evne til å omstille seg fra å være avhengig av subsidier til å bli en lønnsom og attraktiv kystnæring. Samtidig er politisk stabilitet i rammevilkårene helt avgjørende, og en forutsetning lønnsom drift, og for muligheten til fornying og for å møte det grønne skiftet.
For å gjøre store investeringer for fremtiden, som sikrer arbeidsplasser og aktivitet langs kysten, trenger den havgående fiskeflåten forutsigbarhet. Det grønne skiftet krever mye av oss alle, og den havgående fiskeflåten er klare til å bidra. Vi har allerede tatt initiativ til en avtale med myndighetene om utslippskutt. Endringene som må skje for å kutte utslipp krever stor omstilling. Da trenger næringen politisk forutsigbarhet og stabilitet.
Bærebjelkene i fiskerinæringen er havressursloven, deltakerloven og fiskesalgslagsloven. De må ligge fast, på samme måte som den velfungerende arbeidsdelingen mellom de ulike fartøygruppene. Stabilitet i kvotefordelingen har vært den viktigste suksessfaktoren for utviklingen av en subsidiefri og lønnsom fiskeflåte som skaper store ringvirkninger langs kysten.
Omstilling innenfor stabile rammer er det som sikrer at den havgående fiskeflåten fortsatt kan bidra til fellesskapet gjennom verdiskaping, attraktive arbeidsplasser og verdens beste ressursforvaltning.
SINTEF har på oppdrag fra Fiskebåt, utarbeidet en rapport som tar for seg den økonomiske betydningen av den norske havgående fiskeflåten. Målet med rapporten er å vise den spesifikke økonomiske og sysselsettingsmessige betydningen av fangstleddet i den havgående, fiskeribaserte verdikjeden. Det er første gang det gjennomføres en egen analyse hvor det kun er den havbaserte delen av den fiskeribaserte verdikjeden i Norge og tilhørende ringvirkninger som undersøkes. Merk at tallene er fra 2021, og det er grunn til å tro at tallene er enda sterkere i 2022.
Rapporten kan lastes ned her.
