Tilbake

– Om ingen gjør det, blir næringen stående på stedet hvil

13/12/2023

De neste årene skal verden gjennomgå en storstilt grønn omstilling, og da holder det ikke å drive videre slik man har gjort til nå. Det må tas i bruk ny, innovativ teknologi for å møte utfordringene fremtiden bringer. Fiskenæringen står selv i første rekke i arbeidet for å sikre en lavutslippsnæring.

Fremtidens fiskeflåte har lenge jobbet med nyvinning og utvikling. Tore Roaldsnes er en av dem som arbeider med å skape løsningene som skal gi oss morgendagens fiskeflåte. Han er daglig leder i Bluewild, et Ålesund-basert fiskeriselskap. Selv om selskapet som ble dannet i 2020 enda er ferskt, er ikke fisket noe nytt for Roaldsnes.  

– Familien min har drevet med fiske i mange generasjoner. Min oldefar startet i 1917 og bygde sin egen fiskebåt for seg og sønnene sine. Min bestefar, som var maskinist, fisker og småbruker, bodde på Valderøya, hvor jeg vokste opp, sier Roaldsnes.

Familieyrket har han tatt med seg gjennom sin karriere, fra Valderøya til New York- og hjem igjen. Etter 30 år med arbeid i familierederiet, gikk han i 2019 ut av selskapet og startet Bluewild. Det er dette prosjektet han nå vier all sin tid til.  

Nye løsninger gir bedre kvalitet

Bluewild er i dag et fiskebåtrederi som opererer innenfor hvitfisk og reker.

– Vi har i dag to frysetrålere, Langenes og Ishavet. Vi skal erstatte Langenes med et nybygg som er under bygging, som får navnet Ecofive, sier Roaldsnes.

Ecofive er et akronym for “Eco Friendly Fishing Vessel.” Det er dette nybygget som er hovedprosjektet til Bluewild. Det nye fartøyet er skreddersydd for å løse en av hovedutfordringene ved trålfiske, nemlig trykkskader.

– Vi så at tråling er energikrevende, men samtidig et veldig effektivt redskap, og det var et misforhold mellom fokuset på kvalitet og størrelsen på halene, altså hvor mye fisk man får i trålposen. Denne fisken er dårlig utrustet for å tåle trykk av redskapet inn mot skipet, og det blir veldig fort trykk- og klemskader og blodutredelser i muskelen på fisken, forklarer han.  

I 2021 satt de i gang arbeidet sammen med Ulstein Design & Solutions om å utarbeide et helt nytt fartøy, som resulterte i Ecofive. I den nye, patenterte fangstløsningen vil fisken flyte inn i båten ved hjelp av pumping, ved teknologi inspirert av brønnbåter.

– Fisken skal tas om bord levende uten å bli utsatt for trykk, bedøves og bløgges, og kjøles ned til null grader før vi begynner prosessering. Dette gjør vi for å ta vare på kvaliteten på dette fantastiske råstoffet, sier Roaldsnes.

30 prosent lavere utslipp

Det er ikke bare på grunn av den bedrede kvaliteten at Bluewild satser på innovasjon. Det er også store klimagevinster som følger med prosjektet.

– Vi har vært veldig opptatt av energiforbruket og hvordan vi kan redusere energiforbruket på trålfartøyet, helt tilbake til finanskrisen da oljeprisen var skyhøye en periode, forklarer Roaldsnes.

På Ecofive er det viktigste bidraget til å redusere energiforbruket bruken av to store propeller og to motorer. Dette reduserer turtallet på propellene, som kutter energiforbruket for et trålfartøy som sleper tungt redskap. I tillegg har fartøyet en stor batteripakke som vil sende overskuddsenergi tilbake til drivlinjen når det trengs uten å måtte starte opp en ekstra motor i en kort periode. Disse grepene gir store effekter.

– Denne teknologien er beregnet å redusere energibruket vårt på årsbasis med 30 prosent sammenliknet med et moderne, konvensjonelt fartøy, sier Roaldsnes.

Roaldsnes understreker at dette ikke er teknologi som ligger langt frem i fremtiden, men det er løsninger som kan tas i bruk i løpet av de neste par årene som vil føre til reelle utslippskutt for næringen.

– Det er ikke noe “rocket science”, det handler egentlig om å utnytte fysiske lover på en bedre måte for å redusere energiforbruket, sier han.

Å ta i bruk hele fisken

I Ecofive-prosjektet står bærekraft på agendaen i alle ledd, fra fartøyets utforming til prosesseringen av råstoffet. For Roaldsnes er det en selvfølge at den omstillingen må finne sted i alle deler av samfunnet- også i fiskenæringen.  

– Jeg forholder meg til at også fiskeflåten må tilpasse seg de kravene som samfunnet for øvrig må gjøre i forhold til energi og CO2. Da må vi begynne, og vi må begynne der vi kan, sier han.

Et enkelt grep som har mye å si for klimautslippene går på å benytte hele fisken, fra hode til hale. Det er Bluewild er opptatt av. På Ecofive skal det igjen tas i bruk ombordproduksjon, og hele fisken skal behandles på slik at alt som høstes skal kunne gå direkte som mat til mennesker.

– Det går an å utnytte alt dette til menneskemat i stedet for å gå veien gjennom forproduksjon og oppdrett, som gjør at du mister 90 prosent av energiinnholdet hver gang du forer en organisme. Dette er ikke for å snakke ned oppdrettsnæringen, men det er mye mer fornuftig fra et bærekraftperspektiv å utnytte dette her direkte til menneskemat, sier Roaldsnes.

Å sikre mer bærekraftige matsystemer vil være avgjørende i årene fremover. Villfanget fisk kan være en del av løsningen.

– Villfanget fisk har et lav CO2 fotavtrykk sammenliknet med det meste av annen matproduksjon. Aller best er det innenfor pelagisk sektor, men også innen hvitfisknæringen kommer en godt ut. Til og med rekefiske, som er det mest energikrevende fisket vi holder på med, har et avtrykk som er vesentlig lavere enn kylling og svin, forklarer han.

Hindringene for innovasjon

Fiskefartøy har en levetid på 20-40 år, så i dette tidsperspektivet har dette mye å si.

– Vi har valgt å ta radikale grep fordi dette fartøyet skal sannsynligvis operere forbi 2030 og nærmere 2050, der samfunnet skal være nesten utslippsfritt ifølge våre politikere. Det er en vanvittig oppgave, og vi må bare begynne der vi ser muligheter for å hente ut besparelser, konstaterer Roaldsnes.

Slike radikale grep er ikke uten risiko.

– Den teknologien vi har valgt representerer en betydelig merkostnad for fartøyet. Med en presset bransje økonomisk blir det lett at man velger det gamle og kjente, sier han.

Roaldsnes understreker hvor krevende det er å få støtte til et slikt innovativt prosjekt. Selv om de har fått støtte fra virkemiddelapparatet, har det stoppet noen steder.  

Da de søkte Innovasjon Norge om risikoavlastende tiltak gjennom miljøteknologiordningen fikk de ikke tilslag. Det mener Roaldsnes er synd, da en slik trygghet har mye å si for å sikre innovasjon.

– Det er viktig, for da er det enklere for et selskap å gå relativt radikalt i forhold til å ta i bruk innovasjoner. Det er veldig vanskelig å ta disse grepene der det er usikkerhet for gevinsten frem i tid, og jeg skulle ønske at man hadde bedre ordninger for å hjelpe til i den fasen. En risikoavlastning for “the first movers” i et sånn prosjekt ville være til stor hjelp, forklarer han.

Roaldsnes tror dette er avgjørende for å sikre innovasjon i fiskeflåten. Det er næringen avhengig av for å nå målene om nullutslipp i 2030.

– Det er helt nødvendig for at vi får næringslivsaktører til å ta de første stegene. Hvis det virker, er det mye lettere for de som kommer etter, sier Roaldsnes.

Innovasjon er nøkkelen

Ecofive-prosjektet representer et av de prosjektene som i dag er med på å drive fiskeflåten nærmere målet om å bli en nullutslippsnæring. Slike prosjekterer er avgjørende for fiskeflåtens fremtid. Flåtefornyelse og er nøkkelen til å skape en mer bærekraftig fiskerinæring.  

– Det er ved ny teknologi at vi kan redusere miljøutsleppene på fartøyene. Å ta i bruk ny teknologi og bruke gammel teknologi på en ny måte er viktig. Det må gjøres, og om ingen gjør det, så blir næringen stående på stedet hvil. Det er ikke i noen sin interesse, sier Roaldsnes.

Med stadig mer kapitalinsentiv teknologi er det avgjørende at fiskebåtrederne får insentiver som muliggjør slike storstilte prosjekter. Det er på den måten vi sikrer en grønnere fiskenæring som er skodd for de utfordringene som vil komme i årene fremover.

Ringvirkninger langs hele kysten
Fiskerinæringas største verdi- og jobbskaper trenger stabile rammevilkår.
Les mer om kvotemeldinga

En kampanje fra Fiskebåt

Les mer om næringas ringvirkninger i SINTEF sin ferske rapport om havfiskeflåten.
LEs mer om havfiskeflåten