Kysten og fisket går i hånd i hånd. Uten alle hjemplassene langs kysten vil det ikke finnes noen fiskere. Uten fiskerne hadde ikke kysten vært levende. Hva skjer da når levegrunnlaget for halvparten av alle Norges fiskere rokkes ved?
– Det virker som at vi ikke eksisterer på en måte, sier Kevin Andre Skåre Velle, fisker ombord på fartøyet Atlantic Viking. Han har arbeidet her siden han fikk prøve seg som lærling på skipet for flere år siden. Siden det, har han aldri snudd seg tilbake fra livet langt til havs.
Nå er han bekymret for at regjeringas nye forslag til kvotefordeling mellom kystflåten og den havgående flåten vil snu opp ned på fisket som han kjenner det. Kvotemeldinga flytter arbeidsplasser fra hav til kyst, og begrunner det med at verdiene som skapes i fisket, skal føres tilbake til kysten de springer ut av. Det gjør at fiskere som Kevin, føler seg glemt.
– Regjeringa sier at fisken skal tilbake til kysten og folket, så da får man jo en følelse av at jeg ikke tilhører kysten eller folket, bare fordi vi er en del lenger ute og fisker, sier Velle.
Den havgående fiskeflåten sysselsetter halvparten av alle heltidsfiskere, og er opphav til 60 prosent av alle årsverkene i fiskerinæringa.
– Sånn som kvotemeldinga foreligger nå, så er det arbeidstakere som meg, som bor langs kysten her, som det kommer til å gå utover til syvende og sist. Ingen andre, sier Velle.
Den havgående fiskeflåten sysselsetter i dag nesten 21 000 mennesker og består av lokalt eide bedrifter. De skaper verdier og opprettholder bosetning og aktivitet langs hele kysten.
For Velle var det tryggheten som gjorde at den havgående flåten var et naturlig valg over kystflåten.
– Jeg syns det virker som en mye mer sikker jobb. Du har et større støtteapparat rundt deg, mer faste rammer og det skal mer til for at noe går galt, sier han.
Også forutsigbarheten som kommer med helårsdrift, er av stor verdi for de som velger å arbeide i den havgående flåten.
– Jeg likte godt at det er en såpass fri jobb, men likevel med faste rammer, lønninger og tider du skal på jobb, sier Velle.
Havfisket er en viktig del av kystkulturen som har dype røtter rundt om på Sunnmøre.
– Så er det jo det man hører om når man vokser opp her, fiskerne som kommer hjem etter frem uker og koser seg i fem uker, og så er det ut igjen, sier Velle.
Nå håper Velle at denne arven vil leve videre også i fremtiden.
For fiskerne som jobber til havs, er ikke usikkerheten som kvotemeldinga skaper bare abstrakte. Blir endringene gjennomført, vil det ha mye å si for levekårene til mange av fiskerne.
– Slik som kvotemeldinga ligger nå, så kjenner vi jo på en viss usikkerhet med tanke på at vi kommer til å gå ned i lønn. Vi har jo faste utgifter vi også, som boliglån, billån, unger, mat, alt- vi er jo som vanlig folk, vi og, sier Velle.
Selv om havfisket betyr mye for de som driver med det, er det også en spesiell livstil å være så mye hjemmefra. Går lønnen ned kan det føre til at færre prøver seg i den havgående flåten.
– Det har jo sin pris. Jeg har gått glipp av bursdager, bryllup, begravelser, konfirmasjonen til lillebroren min. Det er en livstil som krever litt til tider, sier han.
Et fall i inntektsgrunnlaget kan også påvirke rekrutteringen til næringa.
– Jeg begynte på Atlantic Viking som lærling selv, og en av grunnene til at man begynner med havfiske er på grunn av de gode lønningene. Hvis lønningene går kraftig ned, er jeg redd at det ikke vil tiltrekke seg like mange ungdommer lenger, sier Velle.
Han frykter at en omfordeling av kvotene kan føre til færre arbeidsplasser og mindre aktivitet langs kysten. Det vil være dramatisk både for den rike tradisjonen og de store verdiene som den havgående fiskeflåten bevarer og forvalter.
Norge har en av verdens minst konsoliderte fiskerinæringer. I dag er den havgående fiskeflåten eid av hundrevis av lokalt eide bedrifter. Dersom kvotefordelingen endres, kan dette stå i fare for å endres.
– Det vil kanskje til syvende og sist føre til at de som ikke har så mye kvoter nå, ikke vil klare å drifte lenger, og da blir det de store som står igjen med alt, sier Velle.
Regjeringas forslag til ny kvotemelding skaper usikkerhet i det som er fiskerinæringas største verdiskaper - nemlig den havgående fiskeflåten.
For at kysten skal holdes levende og fiskeriets verdier skal videreføres, må rammevilkårene for næringa ligge fast over tid. Den eksisterende kvotefordelinga mellom kyst og hav har tjent Norge godt, og skapt langsiktighet for en av våre viktigste næringer.
Slik må det fortsette å være, også i fremtiden.
