I over 125 år har Halstensen Bekkjarvik, et familiedrevet rederi, vært en bærebjelke i den sjarmerende bygda Bekkjarvik. Styreleder i Fiskebåt Christian Halstensen brenner for å videreutvikle den havgående fiskeflåten og den kjære bygda i Austevoll kommune.
Familien Halstensens historie har vært tett sammenflettet med Bekkjarvik helt siden tippoldefaren til Christian kjøpte et gjestgiveri i bygda i 1897. Siden den gang har familien drevet gårdsbruk, handel, gjestehus, smie og bakeri på stedet. Etter hvert ble det også fiskeindustri, tønnefabrikk, sildsalteri og fartøydrift som opptok familien.
Over 100 år etter hans tippoldefar reiste til bygda for første gang driver nå Christian Halstensen familiens rederi. Rederiet Halstensen Bekkjarvik har fem havgående fartøy og rundt 200 ansatte, de fleste av dem lokale, men også folk fra andre steder langs kyst-Norge.
Halstensen er også styreleder i Fiskebåt, og brenner for å utvikle både Bekkjarvik lokalt og den havgående fiskeflåten nasjonalt.
– Det er av og til vanskelig å vite hva som er det viktigste for oss; fiskeriet eller det å forvalte Bekkjarvik som plass. Derfor bruker vi det vi tjener, det fiskeriet kaster av seg, til å investere i Bekkjarvik for at bygda kan utvikle seg og vokse videre, forklarer Halstensen.
Ringvirkningene av driften merkes både lokalt i Austevoll og mer regionalt langs norskekysten.
– Lokalt har vi alltid hatt et godt samarbeid med leverandørbedriftene i Austevoll; veldig kompetente bedrifter som både lager og reparerer nøtene våre. Det er et samarbeid vi har hatt så lenge både jeg og faren min for den saks skyld kan huske, sier Halstensen med et smil.
Halstensen Bekkjarvik har fartøy som er en del av den havgående fiskeflåten, altså fiskeflåten som driver fangst ute på havet.
– Vi har en aksjonsradius som gjør at vi kan fiske der fisken er, og som gjør at vi kan drive fangstaktiviteten vår gjennom hele året. Det gjør oss også i stand til å samarbeide godt med industrien på land. Vi kan ta fisken når den har best kvalitet, når fisken er mest tilgjengelig, med lavest miljøavtrykk og lavest driftskostnader. Det betyr at vi kan fiske mest mulig skånsomt. Det bidrar til at industrien kan planlegge et driftsår og ha helårsdrift der de har helårsarbeidplasser. Det er den havgående fiskeflåten med å bidra til, sier Halstensen.
Halstensen trekker frem at ringvirkningene denne flåten bidrar med merkes av flere enn bare lokalsamfunnene.
– Den havgående fiskeflåten er viktig i et større perspektiv også, siden den gir sysselsetting til flere tusen mennesker. Den skaper verdier og står for 70 prosent av verdiskapningen i primærleddet, altså i flåten. Den bidrar også til prosent av sysselsettingen i verdikjeden, forklarer Halstensen.
For Halstensen er det viktig å understreke den iboende verdien som skapes i selve fisket.
– Det er viktig at vi husker på at fangstaktiviteten i seg selv – når noten lukker seg rundt stimen eller torsken biter på kroken – akkurat da, så skjer det en fantastisk verdiskaping, sier han.
Det er også her all videre verdiskaping stammer fra.
– Det er fangstleddet som setter i gang den dominoeffekten som gir ringvirkninger for hele kysten, understreker Halstensen.
Det er ikke kun på verdiskaping at havfisket gagner Norge. Den havgående fiskeflåten fungerer også som en garantist for norsk suverenitet.
– Den havgående fiskeflåten fisker over svært store områder; fra Skagerak i sør til Svalbard og Jan Mayen i Nord, og alt der imellom. Vi hevder de norske interessene, både innenfor den norske økonomiske sonen, men også i andre havområder. Vi er til stede, vi sørger for at Norge som nasjon har aktivitet i hele den økonomiske sonen, forklarer Halstensen.
I usikre geopolitiske tider blir denne tilstedeværelsen stadig viktigere.
Det er ikke tilfeldig at den havgående fiskeflåten har blitt slik. Halstensen trekker frem Norge som et unikum når det kommer til fiskerinæringen og forvaltningen av våre ressurser i havet.
– Den norske fiskerinæringen er en suksesshistorie. Norge er verdens beste på fiskeriforvaltning, slår Halstensen fast.
Her peker Halstensen på verdien av samarbeid mellom næring og forvaltning som nøkkelen til den positive utviklingen.
– Dette er et resultat av et tillitsfullt samarbeid over mange år. Forvaltningen har kunnskap og forståelse for næringens vilkår og behov, og næringen har også forståelse for myndighetenes oppgave og ansvar. Dette samarbeidet har tatt fiskerinæringen fra å være gjennomsubsidiert og uten lønnsomhet til i dag å være preget av lønnsomhet, fornyingsevne og innovasjonskraft, sier han.
Denne utviklingen har også brakt med seg konsekvenser for driften. Over tid har den norske havgående flåten blitt mer høyteknologisk, med stadig mer avanserte fartøy. Og, slike fartøy koster penger.
– Vi må i stor grad finansiere driften og investeringene våre i bankene. Dette krever lange horisonter. Vi må ha stabilitet og forutsigbarhet i rammebetingelsene våre, understreker Halstensen.
Uforutsigbarhet er dermed en hovedbekymring for fiskerne.
– Vi driver i en næring som er veldig preget av uforutsigbarhet. Vi trenger en forvaltning som gir oss stabile rammer som skaper forutsigbarhet for å kunne planlegge driften vår både på kort og lang sikt. Det er helt avgjørende for fiskerne at vi kan stole på at rammeverket ligger fast, forteller Halstensen
For at næringen skal fortsette sin positive utvikling, må rammebetingelsene ligge fast. Slik kan vi sikre levedyktige kystsamfunn og verdiskaping for hele Norge også i fremtiden.
